Loading

365 dager i året

Det er liksom ikke måte på. Ting man ser for seg at skal bli sånn og sånn når et nytt år starter. Som å trykke på delete og refresh. Jeg skulle ønske hodet mitt ikke fungerte slik, og det gjør det til en viss grad heller ikke. Jeg har aldri vært en listemaker av forsetter jeg bare vet jeg vil skuffe meg selv over ikke å greie og nå. At jeg på årets første dag allikevel retter en tanke mot det som kommer skal jeg ikke nekte for. Som en evig nostalgiker og håpløs kontrollfreak kan det tidvis være vanskelig.

Jeg romantiserer det som var og mister det helt hvis jeg ikke føler en form for sjefete kontroll over meg selv. Å være sin egen verste fiende tror jeg mange er kjent med. Å være litt snillere med seg selv, som vår egen konge snakket om i sin nyttårstale, tror jeg i seg selv skal være et lite, dritstort mål i 2017.

Igår gjorde vi noe vi aldri mens vi har vært sammen har gjort før. Blå og jeg. Vi feiret nyttåsaften alene. Eller, Oliver var der også, men som 2-åringer flest sov han bort stort sett hele kvelden. Blå tok på seg smoking. Jeg tok på meg høye hæler og to store øredobber Oliver kalte julepynt. Vi tente masse stearinlys, satt frem skalldyr Blå hadde kjøpt dagen før, åpnet en flaske vin og gjorde stua vår om til en datenight. Vi ble kastet litt 8 år tilbake i tid, hvis du bytter ut stua i Suburbia med Delicatessen i Oslo.

Forkjølelsen min stoppet vinflasken fra å tømmes. Rakettenes brakende lyder stoppet nyttårskysset vårt fra å skje. Oliver våknet og har i løpet av dagen idag fortalt meg flere ganger at rakettene ikke skal være så voldsomme idag. Jeg har lovet at de ikke skal det. Jeg har også lovet at julenissen ikke er skummel, og at han skal få ha med seg Yoghurt med bilde av en ape på i barnehagen imorgen.

Tilbake til 2016 sin siste kveld. Det var Blå og jeg. Sånn som da vi giftet oss i sommer. Uten å egentlig si det direkte ble vi enige om å bli flinkere til å være oss. Det er lett å glemme at det finnes et oss i hverdagen. Rutiner, pysjbukser, stress og logistikk legger liksom et lokk på det. Det blir han og hans, meg og mitt hvis det først er tid til noe på egenhånd.

Vi fikk skalldyrsbestikk til jul. Blå har kjøpt kongekrabbe fordi det er det beste jeg vet. Det og trøfler. Jeg valgte en hel rett i bryllupet av den enkle grunn at den inneholdt trøfler. Hva annet det var husker jeg faktisk ikke. Vi klipper opp klørne, pirker ut innmaten, spiser loff og snakker om året som gikk. Akkurat som om det allerede har rukket å bli hundre år siden.

Etter at maten er spist og søpla båret ut kaster jeg stilettene på gulvet og kryper opp i sofaen. Vi ser på Netflix og glemmer nesten at klokken nærmer seg tolv. Vi kler på oss, går ut på terrassen. Jeg moser babycall’en opp mot øret og hører Oliver romstere og si mamma mellom rakettene. Boblejakka blir liggende i gangen. Jeg småløper opp trappen og legger meg inntil 2-åringen vår. Blå kommer også, men da sover han igjen alt. Når rakettene har gitt seg ser vi mer på Netflix før vi pusser tenner og går opp. Oliver ligger midt i sengen vår, så vi legger oss på hver vår side. Og akkurat sånn går vi inn i et nytt år.

Vi er oss tre gjennom gode, dårlige, slitsomme, sinte, fantastiske, vanskelige, barnslige, smilende og ekte dager. Med det i bakhodet lukker jeg øynene, og alt jeg klarer å tenke på er at det er det eneste jeg egentlig vet om året som kommer, og jeg bestemmer meg igjen for å drite i lister og ting jeg ikke klarer å kontrollere. Jeg finner ut at det holder med det jeg vet. At det er oss tre, også i 2017.

2016 oppsummert:
Fikk aldri nok av utsikten over vannet i Suburbia. Badet der om sommeren, gikk på ski der om vinteren. Elsker fortsatt båtliv, hater fortsatt insekter og sykdom. Sa hei til en gammel hytte på fjellet hvor alt var farmor og hvor jeg fremdeles kunne se henne for meg i lilla joggesko og hvit anorakk med pelskrage. Giftet meg med Blå i Italia, mer om det senere, jeg lover. Yoga. Fikk julestemning i november og pyntet juletreet akkurat sånn som farmor gjorde det. Sang På Låven Sitter Nissen hundre ganger sammen med Oliver. Badet i saltvann og synes fremdeles det er det beste som finnes. Hang med venner jeg ikke kan klare meg uten i året som kommer eller noen andre år. Ble blond. Ble mørk. Ble blond. Ble mørk. Leste bøker. Dro på min første ferie helt alene. Dro på bryllupsreise til Paris med Blå. Krepset for første gang. Fikk min første tattoo. Ble 30 år. Fant ut at jeg likte rakfisk litt bedre enn i fjor. Var i skogen. Gråt mens jeg hørte Deilig er Jorden. Gikk på langrenn. Snakket utallige timer på telefonen. Begynte å gi slipp på en fobi jeg har hatt siden jeg var liten. Sto opp tidlig. Sto opp sent. Var på Smøla. Satt pris på hverdag. Hatet hverdag. Fikk omelett med poteter i av pappa. Fikk vitaminer og masse emoji’er av mamma som har fått seg iPhone. Bakte lussekatter til broren min. Fant ut at man ikke kan kontrollere alt, men prøvde allikevel. Var flink pike. Var skikkelig ikke flink pike. Tok masse selfier. Slettet enda fler. Prøvde å skrive. Skrev. Gav opp. Skrev. Var på konserter. Fant ut at jeg vil gå på enda fler. Tok migrenetabletter. Fikk kviser av dem. Lo. Gråt.
Var lykkelig. Heldigvis.

 

Comments (1)

  • Hilde
    jan 24, 2017

    Du skriver så fint og ærlig. Elsker tekstene dine -du er unik! Ønsker deg et supert nytt år, med din lille familie:)

    Svar

Leave a comment