Loading

Just like Honey.

- A Paris Diary

Vi dro til Italia. Det vet dere. Vi tok med oss alle vi er glad i og giftet oss på en borg. Det var regn, men det gjorde ikke noe. Jeg gråt foran alle jeg er glad i, men det gjorde ikke noe. Jeg glemte at jeg hadde telefon, men det gjorde ikke noe. Mer om bryllupet vårt senere. Foreløpig har jeg ikke sjans til å skulle gjengi alle minnene. Det er for ferskt.

Blå og jeg forlot alle vi er glad i to dager etter bryllupet. Vi satt oss på et Air France og noen timer senere var vi i Paris. Dere vet, byen vi føler har vært vår i syv år nå. Plutselig var det bare oss to. Plutselig hadde vi all tid i hele verden. Plutselig fikk vi tid til å prosessere alle inntrykkene fra to dager i forveien.

Paris breiet seg i sola. Den første dagen var det nesten uutholdelig varmt. Vi søkte ly i high-end butikker, på gatecafeer som lå i skyggen, og på hotellrommet vårt. Vi bodde i det 20. arrondissement, på et hotell innredet av Philippe Starck. Mama Shelter. Hotellet som fremdeles hadde like fresh frokost fem minutter før klokka elleve, og med tegneseriefigurer som nattbordslamper. Blå fikk Batman, jeg fikk Scooby Doo.

I Paris leste vi bøker. Blå om Frankrike i 1940, jeg en roman om en ung, kvinnelig veterinær ombord på en fangstskute med bare menn.

Jeg begynte på Tor Even Svanes’ roman idet jeg festet setebeltet på Air France. «Til Vestisen» åpner godt og blir bare bedre og bedre. Med en konstant, og til tider utmattende, creepy følelse dras jeg gjennom sidene. Boken er en psykologisk thriller uten land i sikte. Svanes våger å bruke luft og pauser. Han begynner fortellingen med slutten hvor Mari, den kvinnelige hovedpersonen avgir forklaringen om hva som skjedde der ute på båten til myndighetene. Det som foregår mellom linjene er det som gjør boken så oppslukende, og så uutholdelig uhyggelig.

«Sakte snevrer hun inn radiusen sin, Hun spiser ikke lenger frokost sammen med dem (hvis hun spiser noe i det hele tatt). Når fangsten starter, går hun rett til formasten og klatrer hurtig til tønna. Fra tønna går hun rett til lugaren igjen. De legger seg til den vanen å sparke til lugardøren hennes med tunge såler når de passerer. Alle sammen gjør det.» – Til Vestisen

 

Jeg leser den ferdig den samme dagen, fra Air France til Mama Shelter. Fra en burk med Cola Zero til et solid glass med Chablis.

Blå og jeg holder hender i Marais. Vi myser mot metro-kartet, og vi bruker opp all datamengden vår. Vi overrasker oss selv med en seksretters middag ved Republique, og fortsetter gamle tradisjoner i Saint Germain. Dagene og kveldene forsvinner inn i en tåke av vin og Vogue-røyk, med slitne føtter, take away pizza fra hotellets resturant og en thriller fra iMac’en på veggen sitt filmbibliotek. Det siste høres kanskje kjedelig ut, men for oss var det en luksus over å kunne campe i senga til soloppgang uten å bli vekket av en 2-åring.

På veien hjem snudde jeg meg mot vinduet i flyet. Skyene lå som et teppe under meg og plutselig gikk hele den siste 1,5 uken forbi i saktefilm. En borg i Italia, en 2-åring i matrosdress, en kjæreste som ble til mann, talene jeg aldri vil glemme, musikken jeg gråt til, slepet på kjolen min som ble skittent av regn og gress, en bok om en dame til sjøs, et hotell med en historie, alle glassene med Chablis, filmsnutter av 2-åringen vår på stranda med besteforeldre, sene middager og enda senere drinker, og gjenklangen av Blå som skriker «Allez les Bleus» sammen med 100 000 mennesker foran Eiffeltårnet.

Jeg smiler. Jeg smiler, og smiler, og smiler fortsatt.

Comments (5)

  • Ida
    jun 19, 2016

    Nydelig formulert. Presist og godt skrevet. Det hele høres fantastisk ut. En drøm!

    Svar
    • Celine
      jun 20, 2016

      Tusen takk, Ida. Det var veldig hyggelig å høre 🙂

      Svar
  • Thea
    jun 22, 2016

    Du skriver så bra at jeg kan se for meg gatene og hotellet i Paris. Gratulerer så uendelig mye med bryllupet, bildene på instagram viste i alle fall at det var et nyyyydelig bryllup i de vakreste omgivelser. Og Paris da, den dagen jeg får meg kjæreste skal jeg dit igjen, drikke chablis, spise makroner og holde hender *drømmermegbort*

    Svar
    • Celine
      jun 23, 2016

      Kjære Thea. Tusen hjertelig takk for en fantastisk fin kommentar! 🙂

      Svar
  • Anniken
    nov 21, 2016

    Åh Celine, så fantastiske ord! Jeg er så glad for at dere hadde et så fint et bryllup, og så glad for de fine dagene etterpå! Ja, og håper du har det fint NÅ også, da, siden jeg innser at jeg driver og leser et stykke tilbake i tid, haha 🙂

    Svar

Leave a comment