Loading

En tam huskatt.

It’s our paradise

and it’s our warzone

Det skjer noe når snøen er borte og grusen blir feid bort. Tilbake ligger bar asfalt og en eller annen rastløshet. Da jeg var liten handlet den om venting. Utålmodighet rundt når jeg kunne få ta frem sykkelen min, hvor lenge jeg måtte vente før det var varmt nok til å gå med kjole, og en streben etter å bli høy nok til å klare det høyeste nivået i hoppestrikk. Vi hoppet alltid sløyfa, og hestetramp var lov over lårhøyde.

Som en 30-something-girl har jeg til dels lært meg å manøvrere meg gjennom skiftet mellom vinter og vår. Rastløsheten kan så og si kalles for en tam huskatt, for som voksen har man ikke noe valg. Sånn strengt tatt. Hestetramp og skrubbsår på kneet blir til nostalgi, og plutselig er det jeg som skal blåse på, forklare en miniversjon av meg selv at man av og til må vente, og overbevise meg selv om at ethvert valg, og enhver situasjon er noe jeg kan klare å takle. Hvis jeg vil det. Det finnes ingen snarvei over en fotballbane hvor du egentlig ikke har lov til å tråkke på gresset. Det finnes heller ikke noe sted å gjemme seg.

Jeg høres dramatisk ut, noe jeg egentlig sikkert bare kan innrømme at jeg har en tendens til å være, men den tamme huskatten er ikke nødvendigvis noe å være så redd for. Den holder deg jo i hånda gjennom 30-årene, freser når du holder på å ramle og maler når du henter deg inn igjen. Menneskene rundt deg har sitt. Det har du også. Hverdagen beveger seg raskt gjennom hundrevis av valg, samtaler, gjenglemte ting og drømmer om fremtiden som styres av realisme istedenfor enhjørninger.

Det som før handlet om hvor mange bråkete perler du skulle sette fast i eikene på sykkelen min dreier seg nå om noe som er så vanvittig mye større, og skillet mellom vinter og vår har aldri føltes mer stappfullt av kontraster og konsekvenser. Men, nede ved føttene mine finnes det en tam huskatt som snirkler seg mellom leggene mine. Den freser og maler, og av og til biter den så jeg får vondt.

Jaja, tenker jeg. Stivkrampe er vel ikke det verste som kan skje et menneske.

Comments (3)

  • Hannah
    apr 13, 2016

    Takk for fint skrevet!
    Jeg lurer på hvilken font du bruker?:)

    Svar
    • Celine
      apr 13, 2016

      Værsågod og takk for hyggelig kommentar 🙂 Jeg mener fonten heter Lato light. 🙂

      Svar
      • hannah
        apr 13, 2016

        tusen takk:)

        Svar

Leave a comment